Det beste som finnes er å ligge i armkroken til mammaen min ... da ligger jeg lenge stille ...

jeg reiser meg i hvert fall ikke opp før henne ber meg om det..

 
Pappaen min er jeg også veldig glad i, og han er skikkelig tøff altså.  En gang så var det noen

som kalte meg for en "kebab", da ble pappaen min sinna da. Han liker ikke at noen sier noe

galt til oss som har vaktholdet her.

 
Jeg ble født på kjøkkenet her som jeg bor, og her har jeg bodd siden ... skulle bare mangle

forresten ... det er jo her jeg hører til.  Alle syntes at jeg er veldig liten, men det syntes ikke

jeg ... egentlig er jeg akkurat passe stor.

 
Når jeg er på utstilling, så er det noen dommere som syntes jeg er altfor liten, men det bryr 

jeg meg ikke noe om ... det er ikke alltid jeg syntes at dem er så passe store heller.

Utstilling ja ... det er kjempegøy altså. Jeg skjønner ikke hvorfor mamma Ronja syntes at det

er så kjedelig.  Det er da sååå gøy å gå rundt i ringen og vise seg fram for alle menneskene

som er der.

 
Også er det en ting jeg er veldig stolt av da ... og det er stemmen min.  Jeg kjenner ingen

andre papilloner som har så flott stemme som meg, og det gjør ikke mammaen min heller. 

Det er mange mennesker som sier at når jeg boffer, så høres det ut som en hane, et ulvehyl,

eller at jeg har skadet meg. Men det er da bare fint å kunne ha litt forskjellige lyder vel ?

Jeg bruker stemmen min veldig mye, både når jeg er glad, hvis jeg er sint og når jeg er ivrig 

på noe. Når jeg triller ball, så roper jeg hele tiden av glede.

 
Nå har jeg fortalt mange ting om meg selv, hvis du vil vite mer om meg så får du heller følge

med på hjemmesiden vår. Kjempekoselig at du kom innom her forresten.